Homofile rettigheter i Libanon

Libanon er et av de mest liberale, kosmopolitiske landene i Midtøsten. Det er et viktig knutepunkt for mote og kunst. Libanesiske designere, som Reem Acra og Elie Saab, har satt sitt preg på Paris Fashion Week. Libanon var en gang kjent som “Sveits i Midtøsten”. Hovedstaden, Beirut, var kjent som "Midtøsten-Paris." Dette er ikke i liten grad på grunn av arven etter fransk kolonialisme.

Etter sammenbruddet av det osmanske riket i 1918 ble Libanon innlemmet i det franske riket. Den fikk sin uavhengighet i 1943. Tegn på landets franske fortid kan sees i hele hovedstaden. Du vil se mange kafeer i parisisk stil med terrasser som velter ut i gatene. Innenfor disse - ofte røykfylte kafeene - har den libanesiske intelligentsiaen vært i spissen for politisk og kulturell debatt i Midtøsten.

Når du vandrer i gatene i Beirut, finner du i dag mange kunstgallerier, teatre og poesikvelder. Libanon strekker seg langs bredden av Middelhavet, og er et land der øst og vest møtes, både geografisk og kulturelt.

Det er et fascinerende sted å utforske, men homofili er fortsatt teknisk ulovlig. Hvordan kan da Beirut ha en så god homoscene, inkludert den største homofile klubben i den arabiske verden? Som Oscar sa: sannheten er aldri ren og sjelden enkel.

Artikkel 534

En bakrus fra den franske kolonitiden, artikkel 534 forbyr teoretisk homoseksualitet. Straffeloven bruker vag terminologi, og forbyr seksuelle forhold som "strider mot naturlovene". Dette gjør at tjenestemenn kan anvende loven uten sammenhengende grunnlag. Arrestasjoner er relativt sjeldne, men de har en tendens til å bli brukt til å være et eksempel på produktive LHBT+-individer. Nylige saker inkluderer arrestasjonen av Hadi Damien, arrangøren av Beiruts første Pride-festival i 2018. Arrangementet ble forbudt på grunn av trusler fra islamistiske radikale.

En studie, utført i 2013 av PewResearch, rapporterte at 79% av befolkningen ikke syntes homofili skulle aksepteres av samfunnet. Imidlertid har Libanon den høyeste andelen unge mennesker som aksepterer homofili i Midtøsten, etter Israel. Selv om det forblir et homofobt og transfobt land, definerer ikke gjennomføringen av disse lovene helt skeive opplevelser i Libanon. Homofile blir sakte mer synlige.

Faktisk når vi intervjuet ABC News-korrespondent James Longman som er åpent homofil og bodde i Beirut, var han veldig tydelig på at loven i landet ikke stemmer overens med virkeligheten.

Homofile barer i Libanon

Beiruts homofile scene dukket opp i 1998 med Acid, en nå legendarisk homofil danseklubb. Den lukket dørene i 2010, men arven fortsetter å påvirke skeiv kultur. Det var et sted der homofile mennesker, for det meste menn, var i stand til å gjøre opp med hverandre på et offentlig sted i et arabisk land.

Den lengstlevende homofile baren i Beirut er Bardo, en bar som ikke vil se ut av sted i Øst-London eller Hell's Kitchen. Bardo tiltrekker seg et trendy, ungdommelig publikum. Du ser velkledde mennesker som drikker og spiser hipstermat (wasabi-lime beef, halloumi, etc). Om natten blir det mer et feststed.

Posh er den største homofile klubben i den arabiske verden. Selv om det er rettet mot en blandet mengde, er de fleste beskyttere homofile. Forvent rave, R'n'B og techno. Det er et stort sted med et toppmoderne lydsystem, en diskokule og lite kledde go-go-dansere. Det er den typen homofil klubb du kan se i en stor vestlig by. Den eneste forskjellen er "no kissing" -politikken. Hvis du chatter med en hottie, må du skaffe nummeret og lagre det til senere ("ring meg kanskje"). Politikken er å beskytte klubben mot politirazziaer. Etter hvert som et homofil sted blir mer profilert, blir det et potensielt mål. Det at homofile rom vokser i Beirut viser at ting endrer seg. "Ingen kyssing" -politikken kan godt avskaffes i en ikke altfor fjern fremtid.

Homofil kultur i Libanon

Det libanesiske indiebandet Mashrou' Leila har blitt store stjerner det siste tiåret. De er uten tvil det mest profilerte arabiskspråklige bandet som jobber i dag. Den drømmende forsangeren, Hamed Sinno, er åpenlyst homofil. Som Sinno har påpekt, det er mange liberale i regionen. På Mashrou' Leila-konserter i Libanon vil du se homofile fans blant publikum holde opp regnbueflagg.

I det fjerne ottomanske riket oppfattet Vesten Østen som mer dekadent og seksuelt tillatelig. Sherbert og sodomi var ifølge orientalistisk litteratur sultanens foretrukne tider. Damene til haremene ble sagt å være så umettelige at kokkene ikke ville servere dem uklippte agurker, for ikke at de ... du bare bruker fantasien din, hun.

Nå oppfatter Østen at Vesten er hjemmet til det permissive samfunnet. Ting endrer seg. Pendelen svinger... Du tenker fortsatt på agurker, ikke sant?

Er homofile reisende trygge i Libanon?

Den fortsatte implementeringen av franske kolonilover betyr at reiser i Libanon alltid vil ha et element av risiko for LHBT+ -reisende. Homofile menn har rapportert at de har fått telefonene sine søkt på rutinemessige sjekkpunkter, og ender ofte med arrestasjoner og juling for å ha homofile dating -apper som Grindr. Libanons telekommunikasjonsdepartement forbød Grindr fra flere libanesiske datanettverk.

Det er måter rundt dette. Digitale verktøy som Tor tillater anonym internettlesing. WhatsApp har ende-til-ende-kryptering på alle meldingene sine, og grunnleggende digital sikkerhet som tiltak som skjermlås er alle viktige for homofile reisende og lokalbefolkningen i Libanon.

Du finner en levende homoscene i Beirut, men det anbefales å være diskresjon. «Ingen kyssing»-politikken på Posh gjenspeiler spenningen som homofile opplever i Libanon. Posh er en flott homoklubb, og det er alltid stappfullt i helgene, men ledelsen holder ting under radaren for å berolige myndighetene. Gaykultur er der, men den er skjult, slik den var i Vesten inntil nylig.

Det var Lord Byron som skrev om "marmorpalasser av sorbet og sodomi" i det osmanske riket. Ting har endret seg før, og de vil endre seg igjen. Men for nå, hold det diskret, så går det bra.